I dag er det 1. Oktober og dvs at jeg har bodd på Stange i Hedmark i 1 helt år! i 365 dager! hvem vet hvor lenge jeg blir boende, men det gidder jeg ikke skrive så mye om. Det jeg skal skrive om er noe som driver meg til VANVID denne dagen hvert eneste år!
Jeg måtte på butikken istad og når jeg kommer bort til det jeg skal ha(dopapir for ekstra interesserte) snur jeg meg og ser flere gule kasser med JULEbrus, jeg blir like irritert som alltid for vi er jo ikke kommet lenger enn til 1. OKTOBER og det er enda 2 måneder til advent! Men neida, JULEbrusen og JULEmarsipan selges fra 1.OKTOBER.
Jeg må spørre HVORFOR? HVORFOR i H skal JULEbrusen og JULEmarsipan bli "oppbrukt" lenge før advent? Jeg sa det til hun som jobba i kassa på KIWI at "d va da FANDEN kor tili dåkk sku bynn å sæll JULEbrus da", og hun var enig med meg, det er for TIDLIG å starte selge JULEbrus og JULEmarsipan i OKTOBER! Det blir ikke noe JULEkos med JULEbrus og JULEmarsipan når butikkene starter selge det så tidlig!
Jeg har i år også en regel om at JULEbrus og JULEmarsipan skal jeg ikke røre før en eller annen gang utti DESEMBER, JULEbrusen skal jo bli lett holde seg unna da for jeg MÅ ha den trønderske varrianten, ikke den her nede på hedmarken:P
Så ei oppfordring til alle: IKKE kjøp JULEbrus og JULEmarsipan før DESEMBER!
Velkommen til min dagbok-blogg
torsdag 1. oktober 2009
onsdag 26. august 2009
Leif Evensen - Norges siste gjenlevende Spitfirepilot fra ww2
Hva gjør du når det plutselig står flere hundre tusen tyske soldater innenfor ditt kjære hjemlands grenser? Tar du imot de eller kjemper du for ditt fedreland på norsk jord? Stjeler du ei fiskerskøyte i Ålesund for å komme deg til England og inn i militæret der eller kommer du deg over på en annen måte?
Mange unge norske gutter kjempet for landet vårt i årene 1940 til 1945, en del døde i strid for landet de elsket og ville befri, andre kjempet og havnet i konsentrasjonsleir der de endte sine dager, andre kjempet krigen ut og vant et fritt land mens noen få kjempet på tysk side under krigen.
Noen av de som overlevde krigen ble også et bilde på norsk krigsinnsats, blandt disse kan jeg nevne: Max Manus, Gunnar Sønsteby, Jan Baalsrud, Oluf Reed Olsen, Marius Eriksen, Leif Larsen og Leif Evensen.
Marius Eriksen og Leif Evensen var 2 av de unge norske guttene som etter å ha kommet seg over til England ble sendt videre til Canada og fikk opplæring på Little Norway nær Toronto. Der lærte de å håndtere Harward, Cornell og ikke minst Spitfire.
Marius Eriksen overlevde som sagt krigen, men ble skutt ned og sendt i konsentrasjonsleir i 1943, Leif Evensen vet jeg egentlig ganske lite om men etter å ha søkt litt rundt på nettet fant jeg litt om unggutten fra Brummundal som kjempet for Norges frihet.
Da han var på flukt etter at han hadde gjort noen ”guttestreker” som Gestapo ikke satte pris på var han 1 av 8 gutter som stjal ei fiskerskøyte i Ålesund for å komme seg over til England og videre til Canada. I Canada traff han igjen sin gode venn fra verneplikttiden Ole Reistad som hadde tatt vare på en bjørnunge etter å ha skutt ei binne på bjørnejakt, denne bjørnungen fikk Leif Evensen i oppdrag å passe på mens Ole Reistad var bortreist en periode. Bjørnen fulgte etter Evensen i tykt og tynt og en gang klarte den også å komme seg ut av bilen og fulgte etter Evensen inn på en lokal butikk der den skremte vettet av alle som var i butikken. Bjørnen endte etter krigen opp på en dyrepark i Valdres uten at Evensen visste det.
Den eneste gangen Evensen hadde et problem i lufta var da han fløy over Cambridge og i 10000 fot kjente at det ble en skinnsyk smerte i siden, det var med nød å neppe at han klarte å lande og det viste seg at det var blindtarmen som hadde sprukket.
Av 18 elever i hans kull på Little Norway var Leif Evensen den eneste som kom hjem til Norge da krigen var over. Og den dag i dag er Leif Evensen 92 år gammel og Norges siste gjenlevende Spitfire-pilot fra andre verdenskrig.
Søndag 23. August i år fikk Leif Evensen igjen nærkontakt med det flyet som under krigen var hans våpen mot det nazistiske Tyskland.(vel og merke var det en MK18 som ble bygget etter krigen som var på Rygge Air Show den dagen). Det å stå der og støtte seg til vingen på den flytypen som var med på å redde Norge og resten av verden fra å bli et stort tysk nazirike 64 år etter krigen var over må ha vært litt av ett rørende øyeblikk og det kunne man virkelig se på Leif Evensen der han sto tett inntil Spitfire’n og ble intervjuet av TVNorges utsendte reporter. Og da dagens pilot Bertil Gerhardt kom bort til Leif Evensen fikk den tidligere piloten hjelp til å komme seg opp på vingen for å titte inn i cockpiten på et fly han kjenner så alt for godt, han fikk også spørsmål om han ville sitte i cockpiten, men det takket han høflig nei til siden han fryktet han ikke klarte sette seg eller komme ut av flyet.Da Leif Evensen skulle dra gav vi som sto rundt Spitfire’n han en skikkelig applaus og da fikk vi se en skikkelig rørt mann som under krigen var ett stort Jageress med sine 8 nedskutte tyske fly.
Da han var på flukt etter at han hadde gjort noen ”guttestreker” som Gestapo ikke satte pris på var han 1 av 8 gutter som stjal ei fiskerskøyte i Ålesund for å komme seg over til England og videre til Canada. I Canada traff han igjen sin gode venn fra verneplikttiden Ole Reistad som hadde tatt vare på en bjørnunge etter å ha skutt ei binne på bjørnejakt, denne bjørnungen fikk Leif Evensen i oppdrag å passe på mens Ole Reistad var bortreist en periode. Bjørnen fulgte etter Evensen i tykt og tynt og en gang klarte den også å komme seg ut av bilen og fulgte etter Evensen inn på en lokal butikk der den skremte vettet av alle som var i butikken. Bjørnen endte etter krigen opp på en dyrepark i Valdres uten at Evensen visste det.
Den eneste gangen Evensen hadde et problem i lufta var da han fløy over Cambridge og i 10000 fot kjente at det ble en skinnsyk smerte i siden, det var med nød å neppe at han klarte å lande og det viste seg at det var blindtarmen som hadde sprukket.
Av 18 elever i hans kull på Little Norway var Leif Evensen den eneste som kom hjem til Norge da krigen var over. Og den dag i dag er Leif Evensen 92 år gammel og Norges siste gjenlevende Spitfire-pilot fra andre verdenskrig.
Søndag 23. August i år fikk Leif Evensen igjen nærkontakt med det flyet som under krigen var hans våpen mot det nazistiske Tyskland.(vel og merke var det en MK18 som ble bygget etter krigen som var på Rygge Air Show den dagen). Det å stå der og støtte seg til vingen på den flytypen som var med på å redde Norge og resten av verden fra å bli et stort tysk nazirike 64 år etter krigen var over må ha vært litt av ett rørende øyeblikk og det kunne man virkelig se på Leif Evensen der han sto tett inntil Spitfire’n og ble intervjuet av TVNorges utsendte reporter. Og da dagens pilot Bertil Gerhardt kom bort til Leif Evensen fikk den tidligere piloten hjelp til å komme seg opp på vingen for å titte inn i cockpiten på et fly han kjenner så alt for godt, han fikk også spørsmål om han ville sitte i cockpiten, men det takket han høflig nei til siden han fryktet han ikke klarte sette seg eller komme ut av flyet.Da Leif Evensen skulle dra gav vi som sto rundt Spitfire’n han en skikkelig applaus og da fikk vi se en skikkelig rørt mann som under krigen var ett stort Jageress med sine 8 nedskutte tyske fly.
Cornell - Spirit of Little Norway
En tydelig rørt Leif Evensen
ser inn i cockpiten
På luftens farlige skjønnhet, Spitfire
mandag 24. august 2009
Namdalingen
De siste 7 årene har jeg vært storbruker av Namdalingen som frakter både folk og varer mellom Namsos og Leka på kort tid. Men i de siste månedene har jeg, som utflytta Lækkværing, sittet i Hedmark og lest opptil flere ganger i Ytringen at Namdalingen skal byttes ut med en tregene og mindre båt. Hva er egentlig dette? Ser virkelig ikke folket på Fylket at Namdalingen er perfekt for oss som tar flere etapper med tog og buss for så å kunne gå på Namdalingen for å komme oss hjem? Når jeg reiser hjem til Leka tar jeg nattoget til Trondheim, så lokaltog videre til Steinkjer, på Steinkjer venter jeg på buss til Namsos der jeg sitter venter til Namdalingen går utover kl 4. Når jeg så reiser nedover igjen er Namdalingen plutselig blitt enda viktigere der den går fra Leka kl 7 om morgenen. For hvis Namdalingen ikke legger til kai i Namsos rundt kvart over 9 rekker jeg ikke ekspressen til Trondheim halv 10 og toget sørover 14.05. Hvis Namdalingen byttes ut vil en slik reise både bli dyrere og mer tidkrevende for studenter og andre som bruker Namdalingen når de skal både hjem til ytter namdalen og når de skal til sine bosteder.
Enn for bøndene som finner ut om morgenen at de får ikke gjort noe fordi de trenger en ny del til traktoren eller gjødselsprederen? Skal de liksom vente til neste dag eller 2 dager for å få delen tilsent når de bare kan ringe felleskjøpet og si de trenger den og den delen og mellom kl 4 og 6 kan de bare dra på hurtigbåtkaia og hente delen fordi Namdalingen har plass og mulighet til å frakte nødvendige varer utover til bøndene.
Jeg mener flere ganger å ha lest i både Ytringen og Namdalsavisa at kommunene i Ytter Namdalen ønsker tilflytting og ikke fra flytting. Men hvis folk skal flytte til f.eks Leka, som er siste stopp for Namdalingen, er det ikke da bra om det faktisk er god forbindelse til både Rørvik og Namsos? For å kunne få til tilflytting må det jo tilrettelegges på alle mulige måter, ikke ta fra oss det som gir oss gode nok reisemuligheter inn til Rørvik og Namsos til at folk kanskje får lyst bosette seg på "Sagaøya" Leka.
Jeg vet også at det er de fra Leka som går på YNVS på Rørvik som bruker Namdalingen til og fra skolen fordi Namdalingen legger til kai på Rørvik tidsnok til å rekke første time. Men med en mindre og tregere båt kan ingen pendle fra og til YNVS uten å få en del fravær på starten av dagen, er det noe fylket ønsker? skal jeg svare selv så tviler jeg sterkt på det.
Enn for bøndene som finner ut om morgenen at de får ikke gjort noe fordi de trenger en ny del til traktoren eller gjødselsprederen? Skal de liksom vente til neste dag eller 2 dager for å få delen tilsent når de bare kan ringe felleskjøpet og si de trenger den og den delen og mellom kl 4 og 6 kan de bare dra på hurtigbåtkaia og hente delen fordi Namdalingen har plass og mulighet til å frakte nødvendige varer utover til bøndene.
Jeg mener flere ganger å ha lest i både Ytringen og Namdalsavisa at kommunene i Ytter Namdalen ønsker tilflytting og ikke fra flytting. Men hvis folk skal flytte til f.eks Leka, som er siste stopp for Namdalingen, er det ikke da bra om det faktisk er god forbindelse til både Rørvik og Namsos? For å kunne få til tilflytting må det jo tilrettelegges på alle mulige måter, ikke ta fra oss det som gir oss gode nok reisemuligheter inn til Rørvik og Namsos til at folk kanskje får lyst bosette seg på "Sagaøya" Leka.
Jeg vet også at det er de fra Leka som går på YNVS på Rørvik som bruker Namdalingen til og fra skolen fordi Namdalingen legger til kai på Rørvik tidsnok til å rekke første time. Men med en mindre og tregere båt kan ingen pendle fra og til YNVS uten å få en del fravær på starten av dagen, er det noe fylket ønsker? skal jeg svare selv så tviler jeg sterkt på det.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
